Annerledesåret 2020

Det nærmer seg slutten av 2020. Et år de fleste i sin villeste fantasi ikke hadde sett for seg. Det har vært et vanskelig år for mange, selv om koronaen har gjort at vi har måttet stå sammen. Samtidig har også kontrastene blitt større mellom de som har en trygg jobb å gå til, og de som lever i usikkerhet om de har en jobb å komme tilbake til eller om de får en ny jobb når koronaen er over. Dette året har vist oss hvor usikkert livet er og hvor fort ting kan endre seg.

Når det nå nærmer seg et nytt år er det vanlig å reflektere over året som har gått, drømme om året som kommer og sette seg nye mål. Media er ofte svært opptatt av nyttårsforsetter i disse dager, og tradisjonen tro får det stor oppmerksomhet i starten av året, men innen februar er kommet er de allerede glemt. Det er ikke noe galt i å ønske og forbedre og utvikle seg, men det er også viktig å stoppe opp litt og tenke over det du har. Hvis jeg skal ta med meg én ting fra dette året så er det takknemlighet. For selv om det har vært et år preget av usikkerhet, mye bekymring og få klemmer, noe som er ekstra slitsomt for en ADHD-hjerne, har det også vært et år hvor jeg lært hvor mye relasjoner og familie betyr.

Når vi nå nærmere oss et nytt år preget av usikkerhet og som starter med årets tøffeste måned januar, og det blir kanskje enda tøffere dersom vi må stenge ytterligere ned på nyåret hvis smittetrykket blir for høyt. Da er det viktig å huske at våren vil komme og lysere dager er i vente, og at denne tiden også vil passere.