Min historie

For seks år siden ble jeg diagnostisert med ADHD. Det var et stort sjokk for meg, fordi jeg aldri hadde tenkt at jeg hadde ADHD. Jeg trodde ADHD var noe bare de urolige guttene hadde. Det var heller ingen av mine nærmeste som trodde jeg hadde ADHD. Jeg hadde jo nylig fullført en master i finans ved NHH, og jeg arbeidet da som bedriftsrådgiver i Nordea. Utad var livet mitt på stell, men jeg hadde det virkelig ikke bra. Nå vet jeg at ADHD handler om så mye mer enn utfordringer med å sitte stille og at kjernen er vanskeligheter med å regulere oppmerksomhet, motivasjon, energi, aktivitet, emosjoner, atferd, appetitt og søvn.

 

Jeg var på et ordentlig mørkt sted da jeg kom over en artikkel på nrk.no om en kvinne på min alder som hadde blitt diagnostisert med ADHD. Det var ikke det at det var så mye jeg kjente meg igjen i, men det var et par ting som fikk meg til å tenke, og som fikk meg til å bestille tre bøker om ADHD. En av bøkene var boken «Kvinner med ADHD - utleverte følelser» av Doris Ryffel-Rawak. Her satte forfatteren ord på mange av utfordringene jeg hadde slitt med i årevis, men ikke greid å identifisere og beskrive. Utfordringen var at boken var oversatt til norsk og omhandlet hovedsakelig hjemmeværende kvinner, så det var få kvinner der som minnet om meg.

 

For å lære mest mulig om diagnosen, slik at jeg kunne forstå meg selv og leve best mulig med ADHD, leste jeg det jeg kunne komme over om ADHD på engelsk, så på informative videoer, deltok på kurs osv. Jeg testet ut mange forskjellige behandlinger i tillegg til medikamenter, fordi medikamentene fikser ikke alt. Konsentrasjonen ble mer forutsigbar og det ble litt lettere å gjøre de kjedelige oppgavene, men det tar tid å lære seg ferdigheter som kommer naturlig for andre, som å planlegge, prioritere osv., og du kan ha lært deg strategier som ikke nødvendigvis er hensiktsmessig når du har fått kunnskap om at du har ADHD. Mange har lært seg å overkompensere for utfordringene og å maskere ADHD-symptomene for å fremstå mest mulig nevrotypiske. Det koster.

 

Det er ikke uvanlig at kvinner som blir diagnostisert med ADHD i voksen alder, først blir diagnostisert med angst eller depresjon, som ofte kan være sekundære problemer, og som overskygger en ADHD-diagnose. Det er heller ikke uvanlig å ha vært utbrent opptil flere ganger før en ADHD-diagnose blir stilt. Slik var det for meg også. Jeg ble diagnostisert med ADHD og depresjon. Depresjonen «forsvant» relativt fort da jeg forsto mine utfordringer.

 

Da jeg ble diagnostisert, eksisterte det lite informasjon om andre voksne med ADHD, og spesielt om ressurssterke kvinner, som var en betegnelse jeg kunne kjenne meg igjen i. Informasjonen som eksisterte på norsk, var minimal og utdatert. Jeg bestemte meg derfor for å lage en nettside, ADHD-Ressursen, hvor jeg kunne dele informasjonen jeg hadde lært om ADHD, og erfaringene jeg hadde gjort meg om ulike behandlinger, slik at andre som kommer etter meg kan føle seg litt mindre alene.