top of page

ADHD-hjernen

Allerede i 1990 publiserte Alan Zametkin og hans kollegaer fra National Institute of Mental Health en banebrytende studie hvor de beviste at ADHD stammer fra en biologisk uregelmessighet. De benyttet PET skanns for å måle hjerneaktiviteten. Studien viste at hjernen til personer med ADHD fungerer annerledes ved en konsentrasjonstest. Personer med ADHD viste 10% mindre hjerneaktivitet enn kontrollgruppen og den største svekkelsen var i den prefrontale hjernebarken. Forklaringen på ADHD ligger sannsynligvis i hjernen, og selv om forskere ennå ikke har funnet årsaken, eksisterer det en rekke teorier og forklaringer som vil bli presentert her.

DSCN4770-2.jpg
Den prefrontale hjernebarken

Den prefrontale hjernebarken er pannelappens fremre del og området for de mest kompliserte mentale funksjonene. Evolusjonært ble denne delen av hjernen sist utviklet. Det er også denne delen av hjerne som utvikles senest i oppveksten. Den prefrontale hjernebarken innehar følgende funksjoner:

  • Regulere atferd

  • Abstrakt, matematisk og logisk tenkning

  • Vurderer konsekvensene av en handling og tilpasser atferden etter normer og regler

  • Arbeidsminnet sin oppgave er å holde flere tanker i minnet samtidig, gi tilgang til tidligere minner og opprettholde oppmerksomheten ved å utsette en belønning

  • Dirigenten som samler informasjonen om «jeg-et» til et helhetlig bilde og som har en overordnet rolle for å knytte sammen viktige funksjoner

  • Emosjonell stabilitet

  • Impulskontroll

  • Organisering

  • Evnen til å planlegge

  • Skifte mellom aktiviteter

  • Beslutningstaking

  • Problemløsning

 

Uoppmerksomhet kan ses på som manglende evne til å hemme uviktig stimuli og motoriske-impulser. Det innebærer at en ikke klarer å stoppe og fokusere på det en ikke skal fokusere på, som er oppgaven til den prefrontale hjernebarken.

Redusert arbeidsminne reduserer evnen til å arbeide mot et langsiktig mål, fordi en ikke klarer å holde ideen lenge nok i minne til å operere på det eller tenke, prosessere, sekvensere, planlegge, øve på, eller evaluere konsekvensene. I tillegg skaper redusert arbeidsminne utfordring med tidsstyring og er grunnen til at en prokrastinerer.

Lillehjernen

Lillehjernen sitter i nakken og er viktig for å regulere fysisk bevegelse, balanse og koordinere flyten av informasjon. Lillehjernen utgjør 10% av volumet til hjernen, men inneholder halvparten av nevronene i hjernen, som innebærer at den er tettpakket og i konstant aktivitet. Lillehjernen er viktig for å regulere enkelte hjernesystemer, slik at de arbeider problemfritt, oppdaterer og administrerer informasjon mens bevegelsen fortsetter sømløst.

 

Lillehjernen sender informasjon til den prefrontale hjernebarken og den motoriske hjernebarken (bakre del av pannelappen), som er senteret for tenking og bevegelse. På denne veien eksisterer det kjerner av nerveceller som kalles basalgangliene, som opptrer som automatiske overførere, som ubevisst overfører oppmerksomhetsressurser ettersom hjernebarken etterspør. Den moduleres av dopamin-signalene. Dopamin fungerer som girolje og hvis det ikke er nok dopamin klarer ikke oppmerksomheten å skifte fra en ting til noe annet bare til et høyere gir. Det gir mening at det kan føre til usammenhengende oppmerksomhet.

 

Det er et sterkt forhold mellom bevegelse og oppmerksomhet. De deler overlappende hjernebaner, og er trolig grunnen til at trening, som kampsport, som både utfordrer fysikk og oppmerksomhet funger godt for personer med ADHD.

 

Farmalogiske studier har vist at ADHD-medisinen hjelper å normalisere aktiviteten i lillehjernen og basalgangliene.

Oppmerksomhetsystemet 

Oppmerksomhetssytemet er ikke lokalisert på et bestemt området i hjernen. Det er nett av gjensidige baner, som starter i kjernen i hjernebroen. Kjernen sender signaler gjennom hjernen for å vekke den opp. Det aktiverer flere områder i hjernen, som lystsenteret, belønningssenteret, det limbiske system, hjernebarken og lillehjernen. Årsaken til at personer med ADHD har problemer med å regulere oppmerksomheten kan komme fra en dysfunksjon i ett eller flere av områdene i hjernen, i oppmerksomhetssystemet, eller fra en dysfunksjon i nevrotransmitterne dopamin og noradrenalin, som fungerer som budbringere mellom cellene i hjernen, og regulerer oppmerksomhetskretsene.

Belønningssytemet 

Belønningssystemet som er en del av oppmerksomhetssystemet er avgjørende for konsentrasjonen. Accumbens- kjernen informerer den prefrontale hjernebarken om det er noe som er verdt å være oppmerksom på. Hvis aktiviteten en foretar seg ikke øker dopaminnivået tilstrekkelig, vil en gjøre noe annet for å oppnå et tilstrekkelig dopaminnivå.

Belønningssystemet er individuelt, og mye tyder på at personer med ADHD krever større stimuli for å aktivere sitt belønningssystem. Et underaktivert belønningssystem vil søke størst dopamin-aktivering, og ikke velge det som er best på langsikt. Det har vist seg at accumbens-kjernen ikke blir like aktivert hos personer med konsentrasjonsproblemer, for ting som andre normalt opplever som belønning.

 

Skader i belønningssystemet fører til at oppmerksomheten ikke opprettholdes, og motivasjonen for å gjennomføre en oppgave vil ikke være tilstede hvis ikke en får umiddelbar belønning. Dette er vist ved laboratoriestudier av aper. Det samme ser en på personer med ADHD som favoriserer umiddelbar belønning fremfor oppgaver som vil føre til bedre utsikter i fremtiden.

Brown sine forklaringer

Forsinket utvikling

ADHD er en utviklingsforstyrrelse. Studier har vist at personer med ADHD henger etter 3-5 år å nå forventet utvikling av hjernenettverkene, som støtter de eksekutive funksjonene, sammenlignet med personer på samme alder uten ADHD. Forskningen har også vist at hjernebarken som inneholder nettverk som regulerer konsentrasjonen og eksekutive funksjoner var tynnere hos barn og tenåringer med ADHD sammenlignet med de uten.

Funksjonell tilkobling 

Aktiv tilkobling mellom to viktige områder i hjernen som er avgjørende for å koordinere administrerende aktiviteter i hjernen var betydelig redusert for personer med ADHD sammenlignet med personer uten ADHD, eller hvor ADHD-symptomene ikke lenger var tilstede.

Kjemien i hjernen 

Det finnes ikke ett område i hjernen som står for alle symptomene knyttet til ADHD. Nervebaner som er avhengig av dopamin og noradrenalin har blitt assosiert med atferd en ser hos personer med ADHD. Forskerne peker på feil i den kjemiske balansen/strukturen av nevrotransmittere, som forklaring på ADHD.

Kilder 

Bli hjernesterk

Tren deg lykkelig og smart

Anders Hansen

Outside the box

Rethinking ADD/ADHD in Children and Adults

Thomas E. Brown

Smart but Stuck

Emotions in Teens and Adults with ADHD

Thomas E. Brown

Spark

The Revolutionary New Science of Exercise and the Brain

John J. Ratey

bottom of page