ADHD-hjernen

Lillehjernen

Lillehjernen sitter i nakken og er viktig for å regulere fysisk bevegelse, balanse og koordinere flyten av informasjon. Lillehjernen utgjør 10% av volumet til hjernen, men inneholder halvparten av nevronene i hjernen, som innebærer at den er tettpakket og i konstant aktivitet. Lillehjernen er viktig for å regulere enkelte hjernesystemer, slik at de arbeider problemfritt, oppdaterer og administrerer informasjon mens bevegelsen fortsetter sømløst.

Lillehjernen sender informasjon til den prefrontale hjernebarken og den motoriske hjernebarken (bakre del av pannelappen), som er senteret for tenking og bevegelse. På denne veien eksisterer det kjerner av nerveceller som kalles basalgangliene, som opptrer som automatiske overførere, som ubevisst overfører oppmerksomhetsressurser ettersom hjernebarken etterspør. Den moduleres av dopamin-signalene. Dopamin fungerer som girolje og hvis det ikke er nok dopamin klarer ikke oppmerksomheten å skifte fra en ting til noe annet bare til et høyere gir. Det gir mening at det kan føre til usammenhengende oppmerksomhet.

Det er et sterkt forhold mellom bevegelse og oppmerksomhet. De deler overlappende hjernebaner, og er trolig grunnen til at trening, som kampsport, som både utfordrer fysikk og oppmerksomhet funger godt for personer med ADHD.

Farmalogiske studier har vist at ADHD-medisinen hjelper å normalisere aktiviteten i lillehjernen og basalgangliene.

Oppmerksomhetsystemet 

Oppmerksomhetssytemet er ikke lokalisert på et bestemt området i hjernen. Det er nett av gjensidige baner, som starter i kjernen i hjernebroen. Kjernen sender signaler gjennom hjernen for å vekke den opp. Det aktiverer flere områder i hjernen, som lystsenteret, belønningssenteret, det limbiske system, hjernebarken og lillehjernen. Årsaken til at personer med ADHD har problemer med å regulere oppmerksomheten kan komme fra en dysfunksjon i ett eller flere av områdene i hjernen, i oppmerksomhetssystemet, eller fra en dysfunksjon i nevrotransmitterne dopamin og noradrenalin, som fungerer som budbringere mellom cellene i hjernen, og regulerer oppmerksomhetskretsene.

Belønningssytemet 

Belønningssystemet som er en del av oppmerksomhetssystemet er avgjørende for konsentrasjonen. Accumbens- kjernen informerer den prefrontale hjernebarken om det er noe som er verdt å være oppmerksom på. Hvis aktiviteten en foretar seg ikke øker dopaminnivået tilstrekkelig, vil en gjøre noe annet for å oppnå et tilstrekkelig dopaminnivå.

Belønningssystemet er individuelt, og mye tyder på at personer med ADHD krever større stimuli for å aktivere sitt belønningssystem. Et underaktivert belønningssystem vil søke størst dopamin-aktivering, og ikke velge det som er best på langsikt. Det har vist seg at accumbens-kjernen ikke blir like aktivert hos personer med konsentrasjonsproblemer, for ting som andre normalt opplever som belønning.

Skader i belønningssystemet fører til at oppmerksomheten ikke opprettholdes, og motivasjonen for å gjennomføre en oppgave vil ikke være tilstede hvis ikke en får umiddelbar belønning. Dette er vist ved laboratoriestudier av aper. Det samme ser en på personer med ADHD som favoriserer umiddelbar belønning fremfor oppgaver som vil føre til bedre utsikter i fremtiden.