Forsinket utvikling 

Hjernen utvikles ved at det dannes nye koblinger og det resulterer i en fortykkelse av hjernebarken, som består av grå substans (materie). Den vanligste utviklingen av hjernen er at fortykkelsen av hjernebarken når en topp i 7,5 års alderen. For barn med ADHD skjer dette omkring tre år senere. I tenårene utvikles nettverkene til å fungere mer effektivt, og overflateområdet av hjernebarken øker. Forskning viser at barn med ADHD også er forsinket i den andre fasen av hjernens utvikling med minst to år.

Noen vil på et senere tidspunkt ta igjen denne forsinkelsen, og oppnå lik hjernetykkelse. For de med symptomer på uoppmerksomhet vil hjernetykkelsen forbli signifikant tynnere.

Studier har vist at personer diagnostisert med ADHD i barndommen hadde redusert tykkelse i flere områder i hjernen som er kritiske for kontroll av oppmerksomhet, og regulering av emosjoner og motivasjon. Personene som ikke lenger kvalifiserte for en ADHD-diagnose på tidspunktet studiene ble gjennomført viste økt tykkelse i noen bestemte områder i hjernebarken, sammenlignet med de som fremdeles møtte diagnosekriteriene for ADHD.

Tidligere trodde forskere at utfordringene ved ADHD kun gjaldt noen områder av hjernen, særlig den prefrontale hjernebarken. Ny teknologi har vist at noe av svekkelsen hos personer med ADHD isteden kan være mer relatert til nettverk i hjernen, som støtter interaktiv kommunikasjon mellom ulike områder av hjernen. Kommunikasjonen foregår i nettverk dypere i hjernen som omtales som hvit substans.

Det gjenstår fremdeles mye forskning på om disse små, men varige forskjellene i hjernens struktur og utvikling er relatert til karakteristisk svekkelse ved ADHD. Det er noe inkonsistens i disse studiene, men det virker som om det er et klart mønster av forskjeller i utviklingen i kortikal vev for personer med ADHD.