Vår formbare hjerne 

Hjernen er mesterorganet som styrer funksjonene i kroppen. Hjernen er ansvarlig for atferd, persepsjon, kognisjon og personlighet. Hjernen er det eneste organet i kroppen som er uerstattelig, for med hjernen vil også personen forsvinne. Forskere er langt ifra å forstå fullt ut hvordan hjernen fungerer, men forskningen har tatt store steg de siste årene.

I dag vet en at hjernen først er ferdig utviklet i midten av tjueårene og ikke i tolvårsalderen, som en tidligere trodde. I dag vet en også at hjernen er plastisk, som betyr at hjernen er et foranderlig og formbart organ. Hjernen evner å tilpasse og utvikle seg helt til livets slutt. Forskningen viser at vi kan påvirke hjernen. Hjernen påvirkes både positivt og negativt av miljøet rundt en, hvordan vi tar vare på hjernen og hvordan vi bruker den. Positiv nevroplastisitet utvikles når en utfordrer hjernen med nye oppgaver, som å lære et nytt musikkinstrument, fysisk trening og til og med veiledning. Når en lærer nye ting og utvikler nye ferdigheter, dannes det nye synapser. Hvis en repeterer det en lærer, vil synapsene bli varige. Uten repetisjon tilbakedannes synapsene igjen. Negativ nevroplastisitet kan forekomme ved traumer, repeterte negative hendelser, dårlig miljø og konstant negativ tenkning.

Det er hjernen som kontrollerer hvordan en responderer på stress og sykdom, og er ansvarlig for den psykologiske og emosjonelle fungering. Den er ansvarlig for daglig vedlikehold, nedturer, gjenoppretting og reparering. Hjernen styrer pusten, blodtrykket, kroppstemperaturen, fordøyelsen og affekt, og det er stabilt når en har det bra. Når en er stresset vil pusten og blodtrykket øke, kroppstemperaturen reduseres, fordøyelsen reduseres og en blir anspent og reaktiv. Når en fungerer optimalt er hjernen selvregulerende. Den hjelper en å navigere mellom kravene til livet, og gjør en i stand til å variere mellom nivåene av ro og varsling. Økt eksponering av stress og andre kilder til dysregulering kan føre til ustabilitet og hemmet selvregulering. Det kan skje ved at nervecellenes elektrokjemiske fungering kommer i ubalanse og kroppen ikke fungere slik den er designet. Resultatet er at en utvikler forskjellige atferdsutfordringer og emosjonelle problemer, som et resultat av over- og underfunksjon i spesifikke deler av hjernen. Dysregulering kan også forekomme når de vanlige kommunikasjonsveiene mellom nervecellene og hjernestrukturen eller regioner blir avbrutt.