Hjernebølger 

Beta-bølger 

Det aktiveres beta-bølger når en engasjerer seg i en samtale, bekymrer seg eller planlegger morgendagen. Beta-bølger deles gjerne inn i lave beta-bølger og høye beta-bølger. Lave beta-bølger er aktive i konsentrasjon, sekvensiell tenkning og problemløsning. Lave beta-bølger er også relatert til depresjon. Høye betabølger er relaterte til angst, irritabilitet, og negativ indre skravling.

 

Beta-bølger er energikrevende, og derfor er det avgjørende for helsen og ikke være konstant i beta-modus. En for høy aktivering over tid påvirker våre emosjonelle reaksjoner i kroppen. Ved mangel på hvile fra beta-bølger kan det oppstå psykiske spenninger og symptomer. «Tankekjør» er utmattende over tid.

 

Lave nivåer eller amplituder av beta-bølger i front av hodet er relatert til hyperaktivitet, uoppmerksomhet, forståelsesvansker, lærevansker og depresjon. Høye amplituder av beta-bølger i bakhodet er relatert til angst, lav stresstoleranse, søvnproblemer og depresjon.

 

Forholdet mellom hjernebølgene er også av betydning. For lite beta-bølger sammenlignet med theta-bølger i sentrale deler av hjernen kan føre til hyperaktivitet på grunn av understimulering. For mye beta-bølger i hjernen kan være relatert til hjerneskade, slag eller generelle angstlidelser.

 

Alpha-bølger

Alpha-bølger representerer hjernen sin tomgangsrytme og er forbundet med avslappet fokus, indre ro, fredfullhet og tilstedeværelse. Det er alpha-bølger som er tilstede når en person hviler etter å ha fullført en oppgave, eller ved refleksjon eller meditasjon. Alpha-bølger er viktige for at hjernen skal fungere effektivt ved å kunne skifte fra pause til play ved behov, og for å få tilgang til andre hjernebølgetilstander til andre formål.

 

Overdrevne alpha-bølger i fremre del av hjernen kan føre til oppmerksomhetsproblemer, problemer med å planlegge, organisere, sekvensere og følge opp: hyperdetaljnivå og søvnforstyrrelser. Alpha-bølger i fremre del av venstre hjernehalvdel skaper ubalanse og gir depresjon.

 

Økte nivåer/amplitudes av alpha-bølger har også blitt funnet med visualiseringsferdigheter, visuelt minne, emosjonelt traume, kunstnerisk dyktighet eller interesse.

 

Theta-bølger

Det aktiveres theta-bølger når en gjør noe på automatikk, slik at det mentalt sett er mulig å «løsne» seg fra oppgaven. Tankene flyter forbi uten at en vurderer dem eller gir de verdi. Det kan være en tilstand hvor en opplever flyt. Dette er en positiv tilstand og noe en prøver å oppnå ved hjelp av meditasjon. Theta-bølger er også viktig for healing og restitusjon.

 

Theta-bølger innebærer hjernens evne til å roe seg selv ned, og ifølge Swingle (2008) er lave nivåer av theta-bølger i bakhodet forbundet med søvnforstyrrelser, lav stresstoleranse, disponibel for avhengighet, manglende evne til å skru av hjernen, og angstrelaterte lidelser. Det viser seg at personer med ADHD har mer forstyrrende theta-bølger når en prøver å konsentrere seg.

 

Delta-bølger 

Det aktiveres delta-bølger når en er i dyp drømmeløs søvn.

Når deltabølgene er til stede ved våken tilstand, innebærer det en ineffektiv hjerneaktivitet, eller lav smerteterskel. Swingle (2008) rapporterte at høye delta-bølger frontalt i hjernen er relatert til kroniske smerter som fibromyalgi og lyme Borealis, og høye delta-bølger sentralt i hjernen er relatert til oppmerksomhet og lærevansker.

​

Gamma-bølger

Gamma-bølger er relatert til kognitiv effektivitet som skarpt fokus, språkforståelse, innsikt, hukommelse, læring og dypere nivå av ettertenksom oppmerksomhet. Gamma-bølger benyttes til å oppnå topp ytelse og for å øke fokus, energi, kreativitet og innsikt. Gamma-bølger eksisterer i hele hjernen. Gamma-bølger er redusert hos personer med lærevansker eller kognitive utfordringer og det observeres økte bølger hos personer med høyere kognitiv fungering.