En ny forståelse av ADHD

ADHD er arvelig. Har et barn ADHD er det 25% sannsynlighet for at foreldrene har ADHD og 30% sannsynlighet for at søsken har ADHD. ADHD er ikke knyttet til et gen, men innebærer en kombinasjon av flere gen.

 

ADHD opptrer på et spekter, fra mild til mer alvorlig, avhengig av i hvilken grad ADHD hemmer livsutfoldelsen. De som får diagnosen ADHD har betydelige og vedvarende utfordringer.

 

Motorisk hyperaktivitet, som det de fleste forbinder med ADHD, er et mindre stabilt symptom som reduseres med økende alder og i større grad går over til indre urolighet. I motsetning til det er uoppmerksomhet et vedvarende symptom hvor funksjonsvanskene som regel øker med alderen.

 

Voksne har ADHD. Noen blir først diagnostisert i voksen alder. En forklaring kan være at symptomene først opptrer på et senere tidspunkt og når utfordringene blir større. En forskningsgruppe ved Yale University fant at mange voksne med ADHD og høy IQ opplevde ikke signifikante funksjonsnedsettelser før i midten eller sent i tenårene eller tidlig i voksen alder. En annen forklaring kan være at en ikke har hatt nok kompetanse om symptomene som opptrer ved ADHD.

 

Enkelte tilfredsstiller ikke en ADHD-diagnose i voksen alder, selv om de tilfredsstilte kravene som barn. Grunnen kan være at hjernen har tatt igjen forsinkelsen i utviklingen. En annen forklaring kan være at vedkommende har fått en jobb hvor en får utnyttet sine ressurser. I tillegg kan en årsak være at støtten hjemmefra har vært god og at vedkommende har lært seg gode strategier.

 

ADHD har ingenting å gjøre med intelligens. ADHD er verken positivt eller negativt korrelert med IQ. Det innebærer at noen med ADHD har høy IQ, mens andre har gjennomsnittlig eller lav IQ.

 

Emosjonell dysregulering er ikke inkludert i diagnosekriteriene. Likevel vet en at bevisste og ubevisste emosjoner utgjør en viktig rolle i problemer med motivasjon og selvregulering, noe som er gjennomgripende ved ADHD. Mange med ADHD har også kroniske vanskeligheter med å kjenne igjen emosjoner og håndtere emosjoner.

 

ADHD er et komplekst syndrom med flere funksjonsnedsettelser som opptrer sammen, selv om noen av aspektene ved lidelsen vil være tilstede i varierende grad hos den enkelte. Det er store individuelle forskjeller i symptomer.

 

Tilleggslidelser er noe de fleste barn og voksne med ADHD lever med eller vil oppleve på et tidspunkt i løpet av livet. Forekomsten av læringsvansker, angst, autisme, eller stemningslidelser som depresjon og søvnforstyrrelser, er betydelig høyere hos personer med ADHD enn i resten av befolkningen.

 

Medikamentell behandling kurerer ikke ADHD, men for 8 av 10 personer med ADHD reduseres ADHD-symptomene når medikamentet er aktivt i kroppen.